Blogg
Slik beholder europeiske organisasjoner kontrollen, derfor har digital suverenitet blitt så viktig
Det internasjonale landskapet er blitt mer uforutsigbart, og i Europa har digital suverenitet fått en helt ny tyngde. Organisasjoner må forholde seg til en situasjon der avhengigheten av amerikanske hyperskale-leverandører gjør at data ikke nødvendigvis er skjermet på samme måte som man tidligere la til grunn. Denne artikkelen forklarer hva digital suverenitet betyr i praksis, og hvorfor temaet nå er blitt så sentralt for europeiske organisasjoner.
Hopp til:
- Hva er digital suverenitet?
- Et globalt landskap i endring for Europas digitale infrastruktur
- Hvordan Europa håndterer økt digital avhengighet
- Økende oppmerksomhet rundt kontroll og tilgjengelighet av data
- En ny samtale om digital suverenitet
- Risikovurdering i en mer uforutsigbar verden
- AI, data og risikoen for å bli låst til én leverandør
Hva er digital suverenitet?
Digital suverenitet handler om evnen et land eller en region har til å styre sin egen digitale infrastruktur, egne data og teknologiske rammer, fremfor å være avhengig av utenlandske myndigheter eller selskaper. Det omfatter blant annet hvor data lagres, hvem som har juridisk rett til innsyn, og hvilke standarder som gjelder for skytjenester, programvareplattformer og nye teknologier.
De siste årene har dette blitt et stadig mer aktuelt tema i Europa. Etter hvert som myndigheter, organisasjoner og offentlige institusjoner i økende grad baserer seg på skytjenester og globale teknologiplattformer, ofte med hovedkontor utenfor EU, har spørsmål om kontroll, robusthet og langsiktig handlingsrom gått fra å være prinsipielle diskusjoner til å bli konkrete problemstillinger i hverdagen.
Et globalt landskap i endring for Europas digitale infrastruktur
I februar 2025 innførte amerikanske myndigheter sanksjoner rettet mot Den internasjonale straffedomstolen. Som følge av dette stengte Microsoft epostkontoen til sjefsanklageren, med henvisning til krav om etterlevelse av amerikanske sanksjoner. For mange europeiske organisasjoner ble dette et tydelig eksempel på at amerikanske sanksjonsregimer i enkelte situasjoner kan føre til at digitale tjenester stenges, også for europeiske brukere.
Den mest betydelige risikoen knytter seg nå til amerikansk lovgivning med virkning utenfor USAs egne grenser, som Cloud Act. Denne gir amerikanske myndigheter tilgang til data som håndteres av selskaper med hovedkontor i USA, uavhengig av hvor dataene faktisk er lagret.
Når rundt 70 prosent av EUs marked for skytjenester og tilhørende infrastruktur betjenes av amerikanske hyperscale-leverandører, bidrar dette til å gjøre situasjonen rundt digital suverenitet stadig mer sårbar og krevende.
Hvordan Europa håndterer økt digital avhengighet
EU har svart med å innføre Cyber Resilience Act, og vi ser også flere eksempler på at både regioner og organisasjoner i Europa gjør konkrete grep for å styrke sin digitale suverenitet.
Et kjent eksempel er den tyske regionen Schleswig-Holstein. Der har de brukt ti år på å bygge en digital infrastruktur uten Microsoft, til tross for at mange mente at dette ikke ville være mulig i praksis.
Dette er likevel ikke et isolert tilfelle. Utviklingen speiler en bredere europeisk tendens, der flere forsvarsorganisasjoner og nasjonale myndigheter beveger seg bort fra skytjenester som er underlagt amerikansk jurisdiksjon, nettopp for å sikre den digitale infrastrukturen på en bedre måte.
Økende oppmerksomhet rundt kontroll og tilgjengelighet av data
Selv om Schleswig-Holstein er et spesielt eksempel, har stadig flere organisasjoner blitt mer bevisste på hvor dataene deres faktisk befinner seg. Mange har også fått en mer nyansert forståelse av datasuverenitet. At data lagres innenfor EU, betyr ikke nødvendigvis at de er utilgjengelige for aktører som opererer under andre jurisdiksjoner.
Innen cybersikkerhet brukes ofte CIA-triaden som referansemodell, konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Tidligere har Conscias kunder først og fremst vært opptatt av konfidensialitet og integritet. Nå ser vi i økende grad at også tilgjengelighet vekker bekymring, altså om brukere kan være trygge på stabil og forutsigbar tilgang til data og systemer.
Dette økte fokuset på tilgjengelighet har også bidratt til større interesse for europeiske alternativer. Flere organisasjoner stiller spørsmål ved om dagens plattformer faktisk kan garantere videre tilgang dersom de geopolitiske rammebetingelsene endrer seg raskt.
Dette påvirker allerede anskaffelser og anbudsprosesser. I stadig flere konkurranser etterspør europeiske kunder datasentre som er lokalisert i Europa, og som ikke omfattes av amerikansk jurisdiksjon. I noen tilfeller fører dette til at en stor andel av markedets løsninger ikke lenger er aktuelle, noe som tvinger både kunder og leverandører til å vurdere teknologivalgene på nytt.
Securing IaaS for CEGAL
Cegal har tatt et strategisk steg mot en mer fleksibel og innovativ IT-hverdag, og valgte Conscia som IaaS-partner på veien. Conscias datasenter ligger hos Green Mountain utenfor Stavanger og leverer …
En ny samtale om digital suverenitet
Det vi nå ser, er starten på en ny samtale i Europa. Flere ledere spør seg om de er komfortable med å være fullt og helt avhengige av amerikanske teknologileverandører.
Amerikanske løsninger er dypt integrert i de fleste organisasjoners digitale miljøer. Samtidig betyr ikke det at de står uten alternativer. Ett mulig grep er å balansere teknologi-porteføljen bedre, og ha et mer bevisst forhold til hvordan hyperscale-leverandører brukes.
Det finnes også alternative leverandører med forankring i Europa og Japan. Selv om få organisasjoner vil gå like langt som Schleswig-Holstein, kan det å begynne å stille disse spørsmålene i seg selv ha stor betydning. Det sender et signal til de store amerikanske aktørene om at kundene vurderer avhengigheten sin på nytt, og forventer større fleksibilitet.
Risikovurdering i en mer uforutsigbar verden
Når organisasjoner vurderer hvilke teknologier de skal ta i bruk, er risikovurderinger fortsatt helt sentrale. Tradisjonelt handler dette om å veie sannsynligheten for uønskede hendelser opp mot konsekvensene dersom de inntreffer.
I dagens situasjon har slike vurderinger blitt både vanskeligere og viktigere. Mange organisasjoner er allerede vant til å bruke denne typen analyser for enkelte regioner, for eksempel når de vurderer risikoen for at produkter fra Kina kan inneholde bakdører som gir tilgang til sensitive data.
Nylige sanksjonssaker viser at tilgangen til digitale tjenester kan bli brutt når leverandører er pålagt å etterleve politiske beslutninger. Dette er en viktig del av den bredere diskusjonen om europeisk digital suverenitet, der man ikke bare justerer teknologiporteføljen, men også jobber mer presist og bevisst med risikoforståelsen.
Når skyen ikke strekker til, må flere tenke nytt om hvor dataene skal ligge
AI, data og risikoen for å bli låst til én leverandør
Tilgang til treningsdata av tilstrekkelig kvalitet har blitt en strategisk kritisk ressurs i utviklingen av AI. Derfor står også AI sentralt i diskusjonen om digital suverenitet, både når det gjelder hvordan data brukes, og hvor de faktisk lagres.
AI forutsetter store datamengder og betydelig prosesseringskraft, men mange organisasjoner undervurderer hvor viktig det er å ha oversikt over hvor de mest verdifulle dataene deres befinner seg. Når data ligger i skyen, knyttes organisasjonen i praksis tett til leverandørens AI-tjenester. Å flytte data senere kan utløse betydelige kostnader, og både prismodeller og tekniske avhengigheter kan gjøre migrering mer krevende enn det fremstår i startfasen.
Når en organisasjon først har bundet seg til én AI-plattform, er handlingsrommet ofte begrenset. Å bytte leverandør, særlig i forbindelse med trening av AI-modeller, er som regel både komplekst og kostbart, og øker risikoen for langvarig innlåsing.
Dette ser vi allerede hos datarike organisasjoner. Danske energiselskaper har for eksempel enorme datamengder og tydelige muligheter for å bruke AI. Spørsmålet er ikke om AI skal tas i bruk, men hvor dataene bør ligge. Mulighetsrommet kan være egen infrastruktur eller samarbeid med leverandører som opererer innenfor EU, og begge alternativene må samtidig tilfredsstille regulatoriske krav på tvers av ulike jurisdiksjoner.
Hvis AI er den nye oljen, må organisasjoner sørge for å beholde kontrollen over den, i stedet for å gi den fra seg som en konsekvens av teknologivalg som tas for raskt.
Skyen var ikke svaret på alt – nå flytter flere hjem
Om våre eksperter
Relatert
